Jammen på tide...

...at jeg fikk min egen blogg synes jeg. Mulig det bare er jeg, men jeg synes at mamma har en tendens til å favorisere Ruth i kennelens blogg og det gidder jeg altså ikke å sitte og se på lenger. Jeg er nemlig ikke tapt bak en låvedør, og ordner opp selv jeg så det så....ædda bædda....

Jeg tror kanskje at det bare er tilfeldig at mye dreier seg om Ruth der, for egentlig er det jeg som er mammas grom jente. Jeg er min biologiske mor Vicki opp av dage har jeg blitt fortalt, og siden hun var mammas første dvergschnauzer hadde hun en helt spesiell plass i mammas hjerte og den plassen har altså jeg arvet. Men jeg deler den gjerne med mine 2 sofa venninner Chili som er en sort dverg og Martha som er sort/sølv som meg, det er altså oss 3 mot Brage og hans kjæreste Ruth som kjemper om all oppmerksomheten av mamma.

Jeg hadde forøvrig mitt første valpelkull nå i April, veldig kjekk han elskeren som mamma fant til meg. Visstnok en polakk, men hva gjør vel det sier nå jeg..han var jo både kjekk og snill. Vi fikk 2 vakre valper...skikkelig kjernefamilie med mor, far,datter og sønn, eller det vil si mor, datter og sønn...far stakk av, orket ikke dette ansvaret. Hm...mamma sa det til meg at han skulle jeg visst bare ha en fling med bak en tribune i Telemarshallen og så skulle hun stille opp og hjelpe meg med eventuelle valper da de kom. Jaja..gøy var det lell og jeg gleder meg allerede til neste gang mamma skal ut og lete etter en elsker til meg, hun var visst en i kikkerten
allerede :-)

Nå er klokken rundt den tiden da jeg pleier å legge meg godt til rette oppå ryggputene i sofaen og slenge hodet på mammas skulder så jeg har helt kontroll på hva hun foretar seg.
Mamma har mumlet noe om at hun har masse utstillingsplaner for meg utover høsten, jeg komme tilbake til dette da jeg får litt mer greie på hva og hvor dette skjer....